Andre og tredje veka i mars hadde eg spansk timar igjen. Hadde lyst aa friska opp litt i gramatikken og ova meir paa det eg avslutta med forrige gong. Var ganske greit, hadde 2 timar kvar ettermiddag, men for det meste snakka me berre og ova paa det eg ikkje huska saa godt. Haapar eg kan fortsetja aa snakka spansk naar eg kjem tilbake til Noreg, fordi eg har IKKJE lyst aa gloyma det!
Laeraren min Claribel
Ogsaa har eg slutta i prosjektet mitt no. Var eigentleg litt lei paa slutten ogsaa var det saa mange voluntorar at det ikkje var noko aa gjera paa. Berre gaa aa venta paa at ein av ungane som ikkje var med ein voluntor skulle vaakna opp! Saa derfor fant eg ut at eg like saa godt kunne slutta.
Provde aa kontakta ein organisk gard som trengte frivillige, for eg saknar aa jobba paa gard eller meir fysisk arbeid. Men dei svarar aldreg saa det blir nok ikkje noko av. Laura 3 aar
Tvillingane er dei eg har sett styrst forandring paa i lopet av tida eg har hatt der
Sandra. Ho har det sotaste smilet, og det er aldreg vanskeleg aa lura det fram!
Renee, den minste av dei alle. Veg nesten ingenting!
Allison. Ei av dei nyaste og kvar gong eg maa forlata ho i senga si hylskrik ho!
Reyna. (namnet betyr dronning)
Ivan. Naar han fyrst kom var han musestille og gjorde ingenting, men no smilar og ler han heile tida
Pablo
Mario ein skikkeler rakkerunge
Esvin, han er 9 aar og er den eldste.